Generasjon.com

-heter boken Elise Seip Tønnesen har skrevet om barn og unges mediekultur.

Tønnesen har fulgt barns utvikling fra de var 4 år i 1993, og fram til de går siste året i grunnskolen i 2004/2005. Hun skriver om at i denne tidsperioden har det skjedd en voldsom utvikling når det gjelder utbredelsen av datamaskiner til hjemmebruk, og at tilknytningen til verdensveven har skutt fart. Barna hun har fulgt er den første generasjonen som har vokst opp med et kommersielt flerkanaltilbud på TV.

Jeg syntes det var interressant å se hvilke kjønnsforskjeller som ble beskrevet. Et morsomt funn Tønnesen gjorde i forhold til dataspill var at de klassiske lekemønstrene fortsatt gikk igjen. Guttenes favorittspill videreførte lekemotiver fra "politi og røvere" og fra fartsfylt lek med biler. Mens jentene videreførte lek med dukker og rolleleken mor-far-og-barn. Jeg tenker at dette minner oss lærere på at vi må tenke kjønnsdifferensiering når vi lager enkelte oppgaver/undervisningsopplegg, slik at gutter og jenter får like forutsetninger. Elevene får automatisk motivasjon når de får oppgaver som kan relateres til deres egne interesser/egen hverdag.

I den siste undersøkelsen svarer kun 3 av 236 10.-klassinger at de aldri bruker datamaskin hjemme. Videre sier hun at datamaskinen dermed seiler opp på linje med fjernsynet som det selvfølgelige hverdagsmediet i disse ungdommenes liv. I undersøkelsen får vi også vite noe om hva de bruker datamaskinen til. Bruken er konsentrert rundt hovedfunksjoner som kommunikasjon (chat og e-post), spill og underholdning. Som oppslagsverk benytter flertallet av brukerne datamaskinen istedenfor bøker, leksikon, telefonkatalog o.l. Skolen må være i takt med denne utviklingen, da den skal være en institusjon som forbereder dem på framtidens utfordringer i arbeidslivet og samfunnet generelt. Og i de sammenhengene er IKT-kunnskaper, både tekniske kunnskaper og kunnskaper om sosiale regler på Internett, essensielt.

-magnus

Referanser:

Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.

Web 2.0-verktøy

-hvilke bruker jeg? -hvilke har jeg hørt om?
-hvordan kan de brukes inn mot elevenes læring?

Det siste spørsmålet kommer jeg inn på i omtalen av hvert enkelt verktøy.

Disse bruker jeg i dag:

Delicious -ble jeg kjent med dette gjennom studiet, og begynte straks å ta det ibruk for min egen del. Når jeg brukte nettet før syntes jeg det var slitsomt å måtte finne fram nettsider jeg brukte jevnlig hver gang. Løsningen ble etterhvert å lage en Google hjemmeside hvor jeg la inn linker. Nå kunne jeg bare bokmerke sider med Delicious og ha det som utgangspunkt. Seinere i studiet har vi lært å bruke netvibes, så nå bruker jeg det istedet. På netvibes har jeg lagt inn alle nettavisene jeg bruker jevnlig, jeg kan lese mail der, og Pondus kommer med ei ny stripe hver dag:-) Jeg bruker nå Delicious kun for å lagre interressante artikler o.l. som jeg vil komme tilbake til. Her ser jeg også et potensial overfor elevenes læring. Det må være veldig praktisk å kunne bokmerke artikler/nettsider når de skal samle informasjon til oppgaveskriving og prosjektarbeid. De vil spare mye tid ved at stoffet er samlet og tilgjengelig når de skal jobbe med artiklene/nettsidene.

Wiki -har jeg brukt i forbindelse med jobben. Vi legger bl.a. ut ukeplaner, kontaktinformasjon og linker til nyttige faglige nettsider på trinnets egen side. Jeg refererer videre til et innlegg jeg skrev på forum i forrige semester: "I fetskolene har vi et eget Wiki, hvor elevene skriver på Wikiavisa (http://wiki.fetskolene.no/index.php/Wikiavisa). Vi har også brukt Wiki i prosjektarbeid på vår skole, 5.-7.trinn. Elevene blir engasjerte av å lage noe sammen. Som IKT-koordinator har jeg vært med på noe av opplæringen. Vi har sett at elever med lese- og skrivevansker har blitt tatt vare på av gruppa, som leser korrektur for hverandre. Elever som har syntes det var kjedelig å skrive, har klart å produsere mer tekst enn før. Jeg tenker at noe av suksessen er at elevene har fått informasjon om hva dysleksi er, og dermed er dette blitt ufarliggjort og akseptert."

GoogleDocs -er det verktøyet jeg har brukt mest i studiet. Det er veldig praktisk å kunne hente opp arbeider på hvilken som helst pc og fortsette skrivingen. Har også begynt å bruke det i jobbsituasjon. De dagene hvor jeg lagret arbeider på minnepenner til og fra jobb er over:-) I studiets gruppearbeider har jeg også erfart hvor enkelt det er å skrive sammen med andre når man kan nå det samme dokumentet samtidig, samskriving som det heter. GoogleDocs er et verktøy jeg helt klart skal jobbe for å få implementert på min skole. Det åpner for mange nye muligheter for elevene når de skal jobbe med gruppe- og prosjektarbeid. Problemer med at elever glemmer minnepenner o.l. elimineres, og de trenger ikke å møtes for å jobbe sammen.

Blogg -hadde jeg litt erfaring med før det ble introdusert i studiet. I høst la et vennepar av oss ut på en 3 måneders rundreise i India. De opprettet en blogg hvor de skrev om opplevelser de hadde på reisen, og det var en måte å holde kontakt med venner og familie på. Det var veldig spennende å følge bloggen, hvor de også la ut bilder, og vi skrev tilbake i kommentarfeltet. Siden bloggen blir publisert ville jeg ikke introdusert dette for elever før nettvettregler og kunnskap om opphavsrett/åndsverk er godt innarbeidet.

RSS -ikonet hadde jeg sett på flere nettsider fra før, men ikke visst hva det var for noe. I forbindelse med arbeidet med informasjonsnav og netvibes så jeg nytten av RSS-strømmer. Som nevnt bruker jeg netvibes når jeg leser nettaviser. Avisenes RSS-strømmer gjør det mulig å se alle nye saker de legger ut på netvibessiden min. Som lærer kan man samle nyttige linker/kilder på en åpen netvibesløsning slik at elevene har et utgangspunkt når de skal hente informasjon til oppgaveskriving. På den måten kan også læreren i stor grad kvalitetssikre kildene elevene bruker.

Facebook -var jeg veldig skeptisk til når det kom. Mye grunnet at jeg hørte at Facebook ga seg selv retten til å bruke alt hva folk måtte legge ut på siden sin. Dette har jeg også i bakhodet når jeg legger ut informasjon der, og legger ut minimalt med opplysninger om meg selv. Likevel er det et ypperlig verktøy for å holde kontakt med venner man ikke ser så ofte. Som lærer er jeg veldig bevisst når jeg legger ut bilder der. Ikke at det er en stor sjans for at elever/foreldre kommer til å se de, men det kan jo hende. Så f.eks. bilder av festlige lag legger jeg ikke ut, og jeg ber andre som legger ut slike bilder av meg om å fjerne det. Mange jeg kjenner er ikke så bevisste på bruken. I undervisningssituasjon ville jeg ikke brukt det aktivt. Men jeg mener at temaet bør være obligatorisk i skolen for å gjøre elevene bevisste og skape gode holdninger ved bruk av sosiale nettsamfunn. De bør også vite at bilder er en personopplysning, og at de dermed må ha samtykke for å legge ut/publisere bilder av andre.

Disse har jeg hørt om:

YouTube -har jeg vært noe innpå, men kan ikke si at jeg bruker det. Når venner har tipset om noen spesielle videoer har jeg vært innom og sett. Foreløpig ser jeg ikke helt nytten av å bruke det i forhold til elevenes læring. Det går an å lage videoer uten å publisere de. Som jeg skrev om Facebook så må man passe på når man publiserer ting, og dermed gå inn under holdningsskaping. Og som med blogg må man passe på at man tar hensyn til opphavsrett/åndsverk.

Podcast -har jeg hørt om gjennom NRK, som ofte reklamerer om ting de har laget som er tilgjengelig på podcast fra deres nettsider. Fikk nettopp en ipod i bursdagsgave fra min kjære. Og først da skjønte jeg linken, da det sto podcast på ipoden. Sånn jeg har forstått det kan man laste ned tv- og radioprogrammer og spille det av på ipoden. Dette må jeg utforske mer kjenner jeg. Siden jeg foreløpig ikke er så kjent med det vil jeg ikke si så mye om elevenes læringsutbytte av å bruke det. Men jeg antar at å laste ned radioprogrammer som omhandler et emne de skal jobbe med, vil være en god måte å skaffe seg kunnskap og informasjon på.

Mindomo -et glimrende verktøy jeg ble kjent med i dette studiet. Tankekart har fått en ny dimensjon:-) I egen skolegang ble jeg aldri helt komfortabel med tankekart. Det ble ofte streker hit og dit uten den beste sammenhengen, og plutselig råket jeg opp for plass. Det ble fort rotete. Med mindomo har man muligheten til å redigere underveis og man beholder oversikten over det man lager. Skulle ønske jeg hadde tilgang til dette da jeg leste til prøver på skolen! Det sier seg nesten selv at dette er et verktøy som vil kunne hjelpe elevene i læringssarbeidet. Tankekart tas ibruk helt fra starten i 1. trinn og er noe elevene, hvertfall på vår skole, har god kjennskap til. Når elevene blir mer datakyndige oppover i trinnene vil dette være til god hjelp for elevene. Vi har også noen elever på vår skole som har laptop som fast skriveverktøy, dermed vil mindomo gi de muligheten til å lage tankekart.

MySpace -har jeg egentlig bare hørt om og ikke sett. Men vet at det er et sosialt nettsamfunn, så jeg antar at det samme gjelder her som det jeg skrev om Facebook.

- magnus

Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole

I en av refleksjonsoppgavene til leksjonen om Forskning blir vi bedt om å ta utgangspunkt i Tord Høiviks artikkel "Fire veier til kvalitet" som omhandler "Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole".

Høivik avslutter sin artikkel med setningen "Sanglærere bør kunne synge". Slik jeg forstår utsagnet mener han at skolen og lærerne må ha kunnskap om hvordan man søker fram kvalitetssikret informasjon, og slik jeg forstår artikkelen er dette i liten grad tilfelle i dag. I innledningen sier Høivik: "Kvalitetssikring av nettbaserte ressurser er en oppgave for voksne fagfolk, ikke for skole-elever og ferske studenter." Jeg er helt enig i dette, og mener at lærere må undervise elevene i hvordan man finner stoff med sikre kilder. Hvis vi som lærere skal kunne forvente at elevene finner gode og relevante artikler og fakta, må vi legge til rette slik at elevene har forutsetninger for å finne de.

Slik jeg opplever skolen i dag blir elevene overlatt i stor grad til seg selv når de skal finne informasjon på nettet. Google og Wikipedia er mye brukt i informasjonsinnhentingen. Man skal huske på at ved et søk på Google eller andre søkemotorer får man opp mye informasjon som ikke nødvendigvis stammer fra seriøse kilder/produsenter. Et eksempel på dette leste jeg i leksjonen om Kildekritikk hvor to forskjellige nettsider hadde skrevet artikler om Martin Luther King jr. Den ene nettsiden var laget av rasister som omtalte King ufordelaktig og usant. Wikipedia er heller ikke et fullverdig leksikon, men et sted hvor brukerne skriver artikler og faktastoff. Høivik beskriver dette problemet slik: "Problemet er at verdensveven er gjennomført
demokratisk: den tillater alle skrivekyndige å opptre som produsenter. Derfor er det ikke nok at elevene kan surfe på nettet - de må også settes i stand til å finne kvalitetssikrede kilder".

Da jeg en gang i tiden gikk på grunnskolen var dette ikke en problemstilling for meg. All informasjon jeg hentet var på en måte kvalitetssikret på forhånd, da den kom fra læreboka eller fra bibliotekets faktabøker. Det var også læreren som fortalte oss hvor vi kunne finne relevant stoff. På samme måte må vi som lærere i dag, fortelle hvordan elevene kan vurdere kilder som autentiske og sikre i dagens digitale jungel.

- magnus

Referanser:

Tord Høiviks artikkel:
http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf

Bruk av filter ved Internettbruk på skolen

Dersom vi på skolen skulle filtrert ut alt uønsket materiale ville det helt sikkert ikke samsvart med den Internetthverdagen elevene har hjemme. Som dette sitatet fra leksjonen om Personvern og etiske utfordringer sier noe om:

"Dersom skolen skal gi kunnskap og holdninger som er relevante i "det virkelige livet" utenfor skolen, kan man ikke operere med et annerledes, velfrisert og sensurert nett i klassen. Skolens ansvar kan ikke bare ligge i å sørge for at nettet blir brukt etisk forsvarlig i skoletiden. Minst like viktig er det å arbeide med etikk og holdninger slik at elevene får en "arbeidende" etikk som også gjelder når de sitter foran sin egen PC hjemme."(Hauge og Hagedahl 2000) Elevene våre blir også myndige og flytter for seg selv en gang, og da er det ingen som filtrerer ut pc'ene deres.

Leksjonen viser også til en undersøkelse som BECTA gjorde av 11-åringer og deres nettvaner i 2007:

Her ser vi at 65% av foreldrene visste hvordan man legger inn sperrer mot enkelte nettsider. Samtidig ser vi at 46% av barna visste hvordan man fikk åpnet nettsidene likevel. Dette viser at skoler og foreldre aldri vil kunne skjerme barna for alt på Internett uansett hvor mange filtre vi legger inn.

Ved min skole opplevde vi at noen elever tok seg inn på en nettside med pornografisk innhold. De hadde forsøkt å legge skyld over på en annen elev ved å legge en lapp med elevens navn ved pc'en. Om motivet også var å se på pornografi i tillegg til å henge ut en elev vet vi ikke. Dette ble naturligvis tatt alvorlig opp, og jeg som IKT-koordinator ble bedt om å sperre for pornografiske sider. Å sperre den aktuelle siden elevene var inne på var en enkel sak. Men å sperre for all pornografi på Internett skjønte jeg fort at var umulig. Det finnes utallige slike nettsider, samtidig som det stadig dukker opp nye. Ved å bruke søkemotorer vil man også kunne få opp mengder av slikt innhold. Søkemotorer er et viktig verktøy for elevene, så det kan man ikke sperre for. Konklusjonen ble at jeg kun sperret for den aktuelle siden elevene brukte, mens vi heller tok opp saken på de øverste trinnene og jobbet med holdninger i forhold til bruk av Internett.

Konklusjonen samsvarer med det vi lærte i leksjonen om Personvern og etiske utfordringer. Jeg synes dette sitatet fra leksjonen var godt sagt: "Frågan är inte vilka tekniska filter vi kan installera i datorerna, utan vilka etiska filter vi kan installera i eleverna." (Rask 2000) Nettsider med uønsket materiale vil alltids være tilgjengelig, derfor må det heller jobbes forebyggende i forhold til holdninger ved Internettbruk.

-magnus

Referanser:

Leksjonen om Personvern og etiske utfordringer (kun tilgjengelig for DKL1NN-studenter ved Norsk Nettskole):
http://www.norsknettskole.no/fu08/view.cgi?&link_id=0.13898.14626&session_id=542342753

BECTA-undersøkelsen:
https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/Present?docid=dfv52sch_345dxff94fd

Læring og sosial programvare på nett

Sosial web eller web 2.0 er en fellesbetegnelse på nettsteder som er deltagerdrevne og interaktive. Disse nettjenestene er avhengige av at brukerne deltar aktivt for å ekspandere. Her finner vi blogger, wikier og sosiale nettverkstjenester (som facebook, msn, e-post, nettby osv.). «Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd», sitat Wikipedia (se referanse).

Som lærer deler jeg Selwyns syn i forhold til at man ikke alltid kan kombinere teknologi og undervisning. Den formelle undervisningen må ligge i bunnen og teknologien komme i tillegg. Som Selwyn sier: «Det hjelper ikke å mestre sosiale nettverkssamfunn godt dersom det går på bekostning av basale grunnferdigheter.» Han sier også at undervisningsmålene må være klare om man skal oppmuntre til samarbeid og undervisning på sosial web. Slik jeg forstår han er jeg enig i at man ikke skal bruke sosial web bare for å lære seg det, men at det må ha en læringsverdi i å bruke det. I motsetning til Selwyn som virker veldig skeptisk, så mener jeg at det har en god læringsverdi.

Sosial web blir av mange i første rekke benyttet av mennesker for egen underholdning og å holde kontakt med venner og familie. Ved å bruke disse verktøyene i en læringsarena tror jeg mange vil oppdage at de også er nyttige redskaper for lettere tilegne seg ny kunnskap. Wesch skisserer et opplegg hvor studentene produserer egne artikler og tekster, og samtidig reflekterer over informasjon ved å kommentere hverandres arbeider. Når man samler alle studentene til å produsere arbeider sammen, tror jeg dette vil skape et større samhold og fellesskap, enn om man bare samles i en forelesningssal hver skoledag. Dette gir også gode muligheter for gruppearbeid ved samskriving av tekster, som vi i dette studiet gjorde oss erfaringer med i høst. Av egen erfaring ble avstanden mellom elevene og lærerne for stor på lærerhøgskolen. Det jeg opplevde var at lærerne informerte oss via Fronter, men at det i liten grad var kommunikasjon og veiledning. Sosial web åpner for mer direkte kommunikasjon, noe jeg er overbevist om at ville bedret kommunikasjonen mellom lærere og elever. Derfor synes jeg opplegget til Wesch er veldig bra.

- magnus

Referanser:

http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0

Selwyn sitt foredrag for ITU ved Universitetet i Oslo i 2008:
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04

Wesch sitt foredrag ved University of Manitoba i 2008:
http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s

Min arbeidsmappe på DKL1NN-studiet

Trykk på denne teksten for å se min arbeidsmappe i DKL1NN.

Bloggstart

Da er studiebloggen igang!